zatii

Driver nå med avgangsprosjekt på skolen nå, og har vel kommet ca halvveis. Temaet blir som sist hunder. Og da hundeøyne.

Vil male bilder som får betrakteren til å føle noe. Håper på å få til intense eller levende bilder.

Vil ikke si så mye mer nå, det er opp til DEG som ser på bildene å gjøre deg opp en mening om dem. :) Gjerne kommenter/gi konstruktiv kritikk. Er midt i prossessen nå, så er åpen for tips om forbedringer eller andre teknikker som kan utprøves.

Bilder!

Her har jeg brukt akryl tynt utblandet med vann. Lag på lag på lag på lag :P
Lerret 40x 40cm

Her er samme teknikk, men med litt mer akryl, og litt mindre vann mot slutten. Disse er ikke helt ferdige enda.
Lerret 40x 40cm

 

Disse er ferdige. Akryl på treplate. To forskjellige størrelser, men vet ikke nøyaktige målene. :P

Her er "hovedverket" mitt. Treplate 120x120 cm. Grunnet med akryl, og malt med olje. Dette er ikke ferdig enda.

Begynner å bli fornøyd nå ;)

De siste ukene på skolen fikk vi bruke til et selvstendig prosjekt hvor vi fikk velge vår egen oppgave. Yess! Tenkte jeg. Da vil jeg lage en oppgave om hund! Jeg er jo hundegal, så å få jobbe med en oppgave om hund i hele 4 UKER var helt himmelsk.
Jeg satte meg ned og skriblet ideer ned på papiret. Etter å ha pløyd gjennom flere forskjellige hovedideer bestemte jeg meg for èn av dem.
I oppgaven min ville jeg rette fokus mot raser med ekstremt utseende, og hvordan hunden blir påvirket negativt på grunn av utseendet sitt. Altså helseproblemer med direkte tilknytning til eksteriøravl.
Jeg begynte å skisse og utforme ideen, men kom til slutt frem til at det ble for vanskelig å formidle helseproblemer rent visuellt, pluss at noen av rasene jeg helst ville bruke ikke passet inn i det formatet jeg hadde bestemt meg for.
Så da ble ideen forandret. Jeg ville heller vise det ganske ekstreme utseendet noen hunderaser har fått og overdrive trekkene jeg vil rette fokuset mot. Lage karikaturer av dem rett og slett. Jeg ville også vise litt av mangfoldet av raser, så de rasene jeg valgte var ulike.
Så her kommer en bildeserie av prossessen min, og det resultatet jeg kom frem til.

Den opprinnelige ideen og skissene til den.

 

Skisse av kinesisk nakenhund.

Skisse av engelsk bulldog.

Skisse av bull terrier.

Skisse av italiensk mynde.

 

Resultatet av maleriene. Jeg prøvde ut forskjellige teknikker, og maling var ikke det jeg var flinkest til, så de var ikke det endelige resultatet, men et biprodukt av utprøving av teknikker.

Og her er resultatet jeg ble mest fornøyd med til slutt. Tegning med kullblyant/pastellblyant på farget papir. :)

Nærbilde av italiensk mynde.

Nærbilde av engelsk bulldog.

Nærbilde av bull terrier.

Nærbilde av kinesisk nakenhund.

Så nærbilder av maleriene.



Fredag 03.06.11 var en spesiell dag for meg. I anledning konfirmasjon skulle jeg til trøndelag, med FLY!

Jeg har lenge vært plaget med flyskrekk i varierende grad, og i høst/vinter har det vært ekstra ille. Så ille at når det ble snakk om skoletur og fly ble jeg helt kvalm og grudde meg noe fryktelig. Var forberedt på å be om å få slippe turen kun på grunn av flyskrekken min. Jeg følte meg hemmet av frykten og bestemte meg for at noe måtte gjøres. Jeg har overkommet frykten min en gang før, men ikke helt. Har vært smånervøs selv om jeg ikke var direkte redd eller grudde meg noe særlig, men kraftig turbulens var nok til å hente frem et tilbakefall, og dermed var det gjort. Jeg ble redd igjen, og orket ikke tanken på å fly.
Jeg vet at eneste måten å bli kvitt frykten på, er å møte den. Men man kan forberede seg for at dette skal gå lettest mulig. Jeg lette på internett etter mulige hjelpemidler, og kjøpte til slutt en bok: Hvorfor fly flyr - av Erlend Larsen. Det må være noe av det smarteste jeg har gjort på veien fra flyskrekk til flyglede.
Jeg leste boken, og kjente samtidig at den uroligheten jeg følte når det ble snakk om fly langsomt forsvant. Frykt kommer ofte av uvitenhet, og kunnskapen om fly om hvordan de fungerer og diverse fakta hjalp meg masse på vei. Og da skoleturen kom fløy jeg både frem og tilbake uten problemer. Det var til og med kraftig turbulens på den første turen.

Men jeg har aldri flydd alene. Alltid har jeg hatt noen med meg, enten venner, klasse eller familie. Nå skulle jeg klare alt på egenhånd. Jeg sov lenge den dagen, og pakket rastløst ned alt jeg skulle ha med. Jeg var nervøs og det kriblet i kroppen. Var litt kvalm, så jeg tok en ingefærtablett. Vet ikke om det var den som funket, eller om kvalmen/reisesyken bare gav seg, men borte ble den. Var litt nervøs mens jeg ventet på bussen, men når jeg satte meg inn i den velkjente bussen ble jeg rolig i kroppen. Hørte på musikk og var fortsatt rolig når jeg byttet buss, og når jeg ankom flyplassen. Satte meg ned for å vente og leste i boken min. Når flyet kom var jeg fortsatt rolig, og satte meg i flyet og tok meg en tyggis. Hadde ørepluggene i ørene for å ikke få dotter i ørene, og leste videre i boken min. Merket at flyet tok av og vi var i lufta. Jeg var fortsatt rolig. Og så stolt av meg selv at jeg nesten fikk tårer i øynene av lykke. Landingen også gikk fint, og jeg løp rett i armene på min kjære Einar som ventet på meg på flyplassen. *O' lykke*

Gleder meg utrolig masse til vi skal til Bulgaria! Og kan glede meg udelt. Slipper å bekymre meg for flyturen, kan bare nyte ferien fullt ut.

...Nå må jeg bare jobbe med reisesyken jeg alltid får når jeg skal noe sted.. :P

Og så selvfølgelig et bilde fra konfirmasjonen :) Einar og meg.



Yess! Endelig kom selen til Hita i posten :) Den passet bra og satt godt til kroppen hennes. Gleder meg til å begynne treningen med skikkelig sele. Sikkert mye mer behagelig for Hita å dra med en sele som er laget for å dra med lavt tyngdepunkt. Håper hun blir macho etter hvert ;D Og at hun syns det er supergøy :)



Da var årets utstilling i sunnmørshallen overstått. Etter en litt spontan påmelding og for lite trening i forkant ble resultatet som forventet. Pappa var den "heldige" som stilte det lille monsteret.

Etter Hita hadde sittet utenfor ringen blant folk og hunder og fått alt for mange inntrykk på en gang, ble den åpne plassen inni ringen for mye for henne når det ble hennes tur. Med sprang og spinning viste hun frem et bullekick midt i ringen og klarte ikke å roe seg ned. Spinnvill og glad snurret hun rundt og logret så halen bare syntes som en hvit stripe bak henne. Hun hoppet på dommeren og var SÅ GLAD! Hun var helt giret og klarte ikke å fokusere når hun fikk hele den store plassen inni ringen for seg selv. En flott plass å løpe fra seg på tenkte hun nok. Hun gikk fint når de gikk runden, men var ganske giret, og stoppet for å tisse midt i gåingen. På slutten stod hun ganske bra, og logret som bare julig. Til slutt avsluttet hun med litt spinning og bullekick, og så var det over.

Kritikken var ikke særlig god, men det kunne umulig være lett å bedømme noe som ikke står stille i mer enn et halvt sekund av gangen. Hun kunne ikke bedømmes fordi hun var for umedgjørlig og for "tung". Et fint ord for at hun var for tykk tenker jeg. Ellers hadde hun fin hodeform, men for lett i forhold til kroppen. Trenger trening i ringkultur.

Så da blir planen å trene mye mer på ringtrening å se om det er mulig å få henne til å være flink i ringen. Får melde henne på utstillingen på Vestnes og la pappa stille henne der i sommer. Spennende å høre hvordan det går.... :P

Det som trengs å gjøres/trenes på før utstillingen:
Gå ned i vekt - opp i muskelmasse.
Trene på å roe seg ned.
Stå rolig når fremmede tar på henne.
Gå pent i ring.
Stå pent uten å sette seg ned.
Klare å gjennomføre dette UTEN godbiter.

Lykke til Ine og Hita..... :P

Her er et bilde etter utstillingen i fjor. Da vant hun overraskende mye. Hun var litt for tynn og smal, og nå er hun for tykk. :P *sukk*



Da har det gått, skal vi se: mer enn et år siden jeg skrev sist. Needless to say så har det skjedd en god del forandringer, men noen ting er fortsatt som de var. Hita er fortsatt min lille engel (utenom en forferdelig sinnaperiode på grunn av hormoner som førte til at jeg fikk henne kastrert, og krevde masse trening for å få henne "normal" igjen), og jeg jobber og trives fortsatt på dyrebutikken.

Forandringer: Har flyttet hjem til mor og far etter et relativt smertefritt, men veldig trist brudd med Kjetil. Men not to worry. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Det var nok meningen at vi til slutt vokste fra hverandre, for nå har jeg møtt en helt utrolig fyr som digger hunder (og dyr) nesten like mye som meg! Min nye flamme er alt jeg kan ønske meg. Snill, omsorgsfull, smart, handyman, kjekk, flink å lage mat, liker å fiske, er glad i naturen. Han er nydelig. Den utvalgte heter Einar Isak. :)

Videre søkte jeg på Kunstskolen i Ålesund kort tid etter siste blogginlegg, og kom inn! Nå er jeg på slutten av første året, og trives storartet. Utrolig morro og lærerikt.

Og siden sist har jeg til og med blitt voksen! Har rundet 20 men føles fortsatt ut som jeg er 16. :P Voksen liksom. Man blir aldri "voksen" tror jeg. Men jeg har i alle fall lagt tenårene bak meg. Er ikke helt sikker på hvordan jeg føler rundt det..

Dagene mine nå for tiden går for det meste ut på skolen, jobb, Einar og Hita. I store trekk :P

Dette var et oppdateringsinnlegg, og håper virkelig det ikke blir like lenge til neste! :)

Her er et bilde av meg og min kjære, og Hita. :)

Einar på julaften. Er han ikke kjekk? :3

Et av verkene min som nå pryder Vestmo Behandlingssenter.

Enda et av mine malerier som jeg ble veldig fornøyd med. Det er ganske digert egentlig. Står pr dags dato fortsatt på skolen fordi det ikke får plass i bilen min... :P

Og til slutt et bilde av Hita i solnedgang.





I dag er Hita 1år. Hurra hurra for Hita. :)
I går feiret vi bursdagen hennes (og Payas, som fyller år den 31), med kake og kos. :)
Men det ble visst litt for mye hundegodter, for i dag har hun vært ganske dårlig i magen og må ut annenhver time omtrent. Stakkar :P Hehe..

For en herlig søndagstur! Jeg og Hita gikk ned i byen for å gå tur på den tørre asfalten (ikke snø med salt på som for det meste er her utenfor). I byen møtte vi to karer med hver sin staffordshire bull terrier hanne, og hilste på dem og gikk en liten tur sammen. Det var veldig koslig, og flott trening for Hita. På vei hjem stoppet en bil og tutet på meg. Mannen i bilen rullet opp vinduet og ropte at de bare MÅTTE få se på hunden min. I bilvinduet så jeg en bullevalp som lignet mye på Hita! Jeg løp bort og hilste på dem. Er sjelden man ser buller her i byen, men nå nylig kom det to valper, en hvit med svart flekk over øye (som jeg har møtt en gang på dyrebutikken), og denne, en tricolor tispe. De var visst fra samme kull også. :3
For en spennende tur vi hadde i dag! Er glad jeg bestemte meg for å gå ned i byen akkurat da. Perfekt timing. :D

Arrrrgh! I dag tidlig ble jeg sååååååå frustrert over snuppa mi.. Hun tisset i sengen for et par uker siden, og vi  måtte ta av hele strekket på overmadrassen (180x200cm) og vaske det for HÅND, noe som tok en del timer... Og etter det måtte den tørke i dagevis. I mellomtiden klarte Hita såklart å tisse på dyna også.. Så den måtte vi slenge i vaskemaskina og tørke i noen dager.Og i går fikk vi endelig tatt på igjen trekket på overmadrassen. Og hva tror du ikke skjedde i dagtidlig!? Jo, hun satt seg faen meg ned og TISSET midt i den nyvaskede senga! Jeg kan ikke huske sist jeg var så frustrert og lei meg.. Uff.. Blir nok bur på henne om natten fremover ja.. Stakkars.. Men jeg MAKTER ikke å vaske det trekket enda en gang etter dette..

Jaja.. over til bedre nyheter. Den "ødelagte" kneleren har på et vis fjernet den mest ødelagte av foten, og klarte dermed å klatre litt på glasset som en vanlig kneler gjør. :) Kanskje er det håp alikevel.

Har levert nymfeparakitten tilbake til butikken. Nå har hanekammen dens blitt fin også :)
Og mens ett dyr blir levert inn, så var det et annet som "trengte min hjelp". Denne gangen en kneler som hadde skiftet ham i for liten beholder,
og dermed blitt forkrøplet. Han blir aldri bra igjen, siden dette var hans siste hamskift. Han klarer ikke å fange maten sin selv, eller en gang stå oppreist på bena. Så han ligger på magen for det meste, men han klarer å dra seg litt fremover om han må.
Han kommer aldri til å bli solgt, så jeg tok han med hjem for å pleie han så han får det beste ut av livet sitt. Han må "håndmates" med pre-killed mat, altså døde larver/sirisser, men heldigvis klarer han å holde maten selv, så jeg slipper å holde den inntil munnen hans til han er ferdig. :P
Her er han, og man kan tydelig se krusedullbena hans er totalt ubrukelige, og vingene er krøllet alle veier. Fangarmene er relativt normale heldigvis, og det er det viktigste tross alt.



Her spiser han, og se, han holder maten selv. :3



Og mens vi snakker om knelere. Min (eller kjetil sin) egen kneler er en frisk og rask dame, som heter Larry Fitzgerald (eller noe, Kjetil som gav navn xD)
Hita er veeeldig interessert når dyrene mates, men er svært forsiktig når hun får snuse på Larry. Larry syns ikke noe særlig om å bli snust på, så hun bøyer seg elegant unna og sniker seg litt lenger bort.





Har også kommet en ny baby denne uken. Bladdyr-eggene som egentlig ikke skulle klekke for om et par mnd, har bestemt seg for at nå er en fin tid å klekke. Selv om det er null mat ute til dem nå (bringebærblad), men nå som de er her så får vi prøve om de vil spise sitronmelisse inntil det begynner å spire ute.
Nyklekt:


Noen dager gammel: Begynt å bli grønn! <3


Noen av tarantellene under fôringsrunden.

Avicularia versicolor:


Brachypelma boehmei


Grammostola aureostriata (aarrgh, husker aldri det nye latinske navnet på denne...)



Så et bilde av Hita med utskikk over Aspøya og Hessa helt til slutt. :3